Hoppe til innholdet

Varukorg

Din varukorg är tom

Høst & Vinter 25/26

Hjemlengsel

Allerede de gamle grekerne ... Ordet hjemlengsel stammer fra den opprinnelige betydningen av nostalgi (gresk nostos 'hjemkomst' og algos 'smerte'). Så tidlig som i Homers Odysseen brukes ordet for å beskrive følelsen av en spesiell slags smertefull lengsel.

Tekstene som inngår er inspirert av det svenske diktet Omkring tiggarn från Luossa skrevet av Dan Andersson i 1917, nå bearbeidet av ChatGPT. Originaldiktet er offentlig eiendom. De inkluderte diktene er en moderne parafrase og ikke et direkte sitat.

Bildene i katalogen er tatt ved bygdemuseet Åsgårdarna i Säter, Dalarna. Vi takker Kurt Fosselius for tilliten og for at han lot oss besøke disse vakre, historiske husene.

Digital katalog AW25-26

Det er noe bortenfor fjellene,

bortenfor blomstene og sangen,

det er noe bak stjernene,

bak mitt varme hjerte.

Hører du noe gå og hviske

i den stille, rolige susen?

Det er noe som blir tystet

og som ikke kan bli sagt.

Det er noe som søker meg

– i det søkte aldri funnet –

det er noe som leker med meg

– i mitt hjerte, skjult og hett.

Det er noe jeg vil eie

uten at det kan kjøpes,

det er noe jeg vil si

men som ikke blir akseptert.

Det er noe jeg vil gi deg

som bare livet kan miste,

det er noe jeg vil kalle

på svar jeg aldri får.

Det er noe som skal drepe,

det er noe som skal bli,

det er noe i min sjel som

roper etter verdens svar.

Det er noe som er bortenfor

alle himler, alle stjerner,

det er noe bak dette,

bak det vi kaller vårt.

Det er noe inni oss som

er oss fjernt som en fugl,

det er noe bak tingene,

noe bortenfor dem vi når.

Hjemlengsel

Hjem er ikke alltid der vi begynte, men der vi tillater oss å hvile. Et sted som ikke måles i mil, men i åndedrag som får brystet til å mykne. Det er der blikket ikke trenger å vokte, der hjertet kan slå uten å gjemme seg.

Å puste uten hastverk, å møte speilet uten krav, å føle at hvert steg bærer oss nærmere oss selv. Hjem er når ensomheten ikke lenger føles som tomhet, men som en stille favn.

En dag innser vi at lengselen etter hjem aldri var en retning – den var en bevegelse innover. Og da, midt i stillheten, hører vi den varme, trygge stemmen som sier:

“Du er hjemme nå.”

Bla gjennom katalogen on-line