
Vår & sommer 25
sommerens vingeslag
Det sies at et vingeslag fra en sommerfugl kan forårsake en orkan på den andre siden av jordkloden. Sommerfugleffekten minner oss om verdens skjøre vev, der hver handling, uansett hvor liten den virker, kan sende ut uoverskuelige bølger. Et enkelt valg, en bevegelse, et ord — alt blir en del av et større mønster. Den får oss til å innse at vi aldri fullt ut kan forutsi konsekvensene av våre handlinger, men også at det minste bidrag kan forme den største hendelsen. Kanskje er det i denne uforutsigbarheten livets skjønnhet og mysterium bor — at hvert vingeslag bærer en mulighet til forandring.
Dikt er hentet fra diktsamlingen Vildbuketten, skrevet av Harry Martinson, 1965. Tekstene er gjengitt med tillatelse fra forfatterens etterlatte.
Bildene er tatt i Morbygden, Dalarna


Gresset snodde seg sammen
falt i hverandres armer,
begynte å flettes til hvelv som skjulte bekken.
Nedsenket i sommerens drakt
fløt den uten å høres,
glitret bare fram som en sølvkjede.
Midt i sommeren var blomsten seg selv,
hennes vingeslag var sommer.
Fra spire til frø var hun på flukt
med røde valmuer.



En blomstrende eng kan bare beskrives av sine sommerfugler,
bare riktig synges av sine bier.
Å holde sammen denne tusenflukt
og riktig skjelne biets sang
kan bare de feene som evig har øvd.

Plukket i buketten vaklet blåklokkene urolige.
De prøver å vekke deg fra din fraværende storøyde tilstand.
Det er fortsatt sommer, men tørr og frøete.
Det er tørre, stråaktige lange dager med uttørkende solvind.
Gressveksten ligner sprøtt hår som flasser av gressfrø.
Våkne, storøyde lengtende
kall deg selv tilbake hit før høsten!



Det hjertet som ble skåret i neveren
har hovnet opp gjennom årene.
Av sevjen fra treet fikk det liv og ble bulende.
Noen år til, og det begynner å banke i skogen.



De hvite hundelokkene med sitt skjøre blomsterflor
ble det siste gardinet i skjebnehuset.
Det sammenraste taket har falt inn i huset.
Stien er bare et bånd av gressmark der ingen lenger går.
Men einerbusken og steinen har flyttet nærmere hverandre.
De skal gifte seg om hundre år.

SOMMERENS VINGESLAG
En sommerfugls vinger slår vanligvis omtrent 5–20 slag per sekund. Til sammenligning slår en bie ca. 200 slag/sekund, eller en myggs vingeslag 400–600 slag/sekund. Sommerfuglens langsommere, nesten «svevende» flukt skyldes altså store vinger + lav fluktfrekvens, noe som også er grunnen til at de ser så poetisk rolige ut i luften.


